Å nei, syke barn….

I natt ble DeeDee syk. Hun kom tuslende inn til meg midt på natta og klaget over vondt i magen.  DeeDee mente sjøl det bare var det at hun hadde ledd for mye i det siste som var grunnen til hun hadde vondt. Men jeg hentet bøtte for sikkerhets skyld, for det er mye magesjau ute å går for tida.

Jaja, bøtta ble brukt den. Og senga måtte vi skifte på. Så nå idag går det i loff og brus- og så fikk  de åpne ene julefilmen jeg hadde tenkt vi skulle se lille julaften. For nå begynner Dexter også å føle seg uggen.

Disneys «Santa Buddies – jakten på Julehunden» var det vi så. Eller ungene, mens jeg vasker klær til den store gullmedalje.

Så bra at vaskemaskin er oppfunnet sier jeg bare! Og så greit å bli ferdig med dette her før jul!

Det er planen de skal til pappaen sin idag, han har vært borte noen uker på reisejobb nå, så de siste dagene før jul ble vi enige han skal ha dem. Akkurat det synes jeg er litt vanskelig, er liksom meg som er omsorgspersonen- synes jeg! Men han skal få lov å prøve seg. Har vel lett for å bli sånn at jeg bare har tatt den jobben når ungene har vært syke, han veit ikke helt hva det går i- men det er nok like mye min feil.

Er en prosess fremdeles å klare overlate ungene til han, selv om jeg nå veit han vil deres beste og virkelig går inn for å gjøre sitt beste når han har de.

Men har ennå ikke sendt de til han når de har vært syke- får dårlig samvittighet IGJEN!

Er det bare dumt av meg? Han vet ikke hvordan man sjekker at en unge har feber, han vet ikke hva slags mat en spysjuk unge bør spise…..men jeg skal jo så klart fortelle det til han.

Og selv om jeg var stort sett klar med juleforberedelsene forrige helg, så har jeg ennå litt igjen å gjøre som er vanskelig å få til mens jeg passer syke barn.

Så skal bite tenna sammen og si til meg sjøl at jeg må skjerpe meg, tror innerst inne både far og barn har godt av å være sammen OGSÅ når de er sjuke. Egentlig. Bare at jeg er jo så klart mye flinkere enn han. Syns jeg. Hvertfall med syke barn.

jeg liker å tro på Nissen, for da blir Jesus glad!!!

Dexter og DeeDee hadde en alvorlig samtale idag. De har funnet en nissedrakt i klesskapet mitt- til og med en maske, så nå var de litt i stuss…..for Julenissen finnes jo han?

Dette skulle de bevise! For tenk, bare de barna som TROR på Julenissen får besøk , nemlig! sier de.

• «Vi må sette fram grøt»
• «tenk om grøten er spist opp?»
• «av nissen!»
• «fordi han er snill»
• «ja, og hyggelig!»
• «ja og han liker grøt!»
• sette på trappa-for vedovnen har for tynn pipe- skjønner jo det at han må komme inn døra- går jo ikke an å KOMME INN PIPA! SÅ TEIT å tro på DET!!
• 

-«Nei, sette fram grøt, da blir han snill-for han liker å gi presanger til barna-men bare de som er snille med hverandre-og-tror-på-nissen- og- Jesus!
det var alt jeg ville si til Nissen!» sier DeeDee
-«ta bilde av det og sende det til Supernytt som bevis på at nissen fins»! sier Dexter,
«for jeg liker å tro på Nissen for da blir Jesus glad!»

«Det er bare sånn gutter er det, mamma»

I går fikk Dexter og DeeDee ha med seg venner hjem igjen. Jeg har funnet ut at jeg får gjort mye mer med noen ekstra unger her, da har de underholdning og trenger bare mat så leker de stort sett fint.

DeeDee og venninna hennes lekte fint med dukker på hennes rom, mens Dexter gikk på sitt rom med kameraten sin. Det ble ganske livat etterhvert, de spilte høy musikk og hadde det visst ganske gøy. De hadde funnet på de skulle være rockeband og rocka ivei til Alexander Rybak…:P Jeg lot dem drive på, lyd tåler jeg! Lagde middag imens, fikk gjort husarbeid og alt var fredelig- rommene deres er i andre etasje så jeg hadde det egentlig riktig så komfortabelt!

Etter vi hadde spist gikk de opp på rommene sine igjen. Det nærma seg at begge besøkene skulle hjem. Så hører jeg guttene har bytta musikk, og ikke bare synger  med, men har tatt i bruk lekegitaren til Dexter + keyboardet hans . Mye råere musikk nå, Seigmen.

 

Denne her sangen: Metropolis – Seigmen

og sang med av full hals. Dexter synger faktisk ganske bra, og har skikkelig rockestemme, så jeg syns det var ganske kult å høre på.

Så banker det på døra, venninna til DeeDee skal hjem. I samme øyeblikk kommer guttene styrtende ned trappa og skal ha show- i fødselsdrakta!!!!!!!!!!!!!!!!!………………og holder på å le seg i hjæl- mens de synger refrenget –

«kom inn i min kropp
kryp inn i mitt hode
jeg kler meg naken
jeg går rundt i ring
kom inn i mitt sinn
kom inn i mitt tempel
jeg krysser fingre
og faller til ro

tilgi oss for vi vet ikke hva vi gjør!»

PINLIG!!!!!!!!!!!!!!

 

Nei, kommer ikke noe bilde her!!!!!!!!! Tegning, ok………..

Jeg løper etter de med trusene deres og de ler seg skakke- skjems ikke der i gården nei! Måtte jo gjøre som gutta boys mente de! «Det er bare sånn gutter er det, mamma!» påstår Dexter.

Huffameg. Jentene fniste og mamman som kom og skulle hente rødmet like mye som meg. Men jeg skal få låne datteren hennes en annen dag også….

Julegavene i år

I år har jeg brukt lang tid på å tenke ut hva jeg egentlig har lyst å gi hver enkelt, det vanskeligste er egentlig å føle at man behandler alle ungene likt, når de er fra 5 til 20 år og med vidt forskjellige behov og ønsker.

Jeg spør alltid hva de øsnker seg så klart, men når ønskelista til DeeDee ser slik ut:

1. Valp

2. Halsbånd til valpen

3. Seng til valpen

4. Hundelenke til valpen

5. Matskål til valpen

6. truser (!)

7. En ert – så jeg kan få en prinsesseseng!!!

jaja………..hun skal garantert få en ert! Hund er litt vanskelig for tida.. og så blir det litt Barbie tenker jeg, hun elsker Barbie

Dexter ønsker seg

Beyblade bane, 12 Beyblades, Hot Wheels bane, Lego Technik, vanlig Lego, Lego fly, pyjamas, DS, wii-spill, elektrisk tannbørste(!) og kjemisett.

Ingen jul uten Lego hvertfall, og så tenkte jeg kjemisett kunne være en liten utfordring.

De 2 store jentene mine får gavekort, pyjamaser (ingen jul uten ny pyjamas) og litt ting og tang til huset.

Eksen da, pappan til ungene? Det var litt tricky, første jula vi ikke lenger er et par….men feirer jo jula sammen i år også, så han må jo få NOE.

Ble litt småting fra ungene, og så fant jeg ut at kokebok,DET er tingen. Hvertfall etter han inviterte meg på middag, og serverte oppvarma spaghetti med oppvarma uttynna posesaus………..huff, triste saker….stakkar, han har jo aldri lært å lage noe annet enn speilegg. Håper den kokeboka faller i smak, hvertfall for ungene sin del. Men for hans egen del også så klart.

Jeg kjøpte denne her:

Den er standard i skolen for tida, og er lettforklart for nybegynnere uten å bli direkte barnslig. Med gode bilder og vanlige råvarer. Den bør funke

Til venninner kjøper jeg gavepakker med god kaffe eller te, tantebarn får klær. Så føler dette blir en fornuftig jul med stort sett nyttige gaver.

Og gjett hva jeg har som hovedønske da?

Støvsuger………..(det er jo egentlig kjempepinlig)

eller ett godt kamera! det her for eksempel –

Og snille unger. Men det har jeg jo…………

Idag lagde jeg mintkuler, oppskriften finner du her og kokosmakroner som du finner her. Dexter og DeeDee hadde besøk av hver sin venn og lekte fint – alle måtte smake på deigen så ble ikke så mange mintkuler som det står i oppskriften………….men de var gode!

Alt går veldig greit for tida- stort sett! Litt knuffing må man regne med, de er jo tross alt søsken?

Og i morgen – da er det innlevering av case på skolen for min del. Etter det er det bare å repetere på eksamensoppgaver fram til eksamen i januar. Og muligens blogget litt mer og….

Endelig svar…………

Nå, idag, 1 år, 2 måneder, og 3 dager, og ca 14 telefonsamtaler- fikk jeg endelig svar fra BUP (barne- og Ungdomspsykiatriske). Så nå skal Dexter til videre utredning i januar- februar engang, og muligens få en diagnose. Første utredningen tok de da han var 4, mende fant ingen diagnose, bare at han var superintelligent på en måte mens sosialt lå han langt etter sin alder.

Er jo ikke kekt å finne t at han har en eller annen sånn diagnose, men på en måte er det greit, for jeg tror mange forstår han bedre om det nå er sånn at han har et eller annet. Inkludert meg sjøl.

Nå er det noen som tror han er uoppdratt bare, eller slem….

Jeg ønsker ikke å sykeliggjøre han, vil bare forstå han, og finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe han til å fungere optimalt, og at han skal ha et godt liv.

Det jeg synes er verst, er ikke hyperaktiviteten, eller det at han slår..

Det som er verst, er humørsvingningene- at han kan bli så dypt trist og lei seg, rett og slett deprimert- en 7-åring skal ikke ha det sånn!

Men i dag har han hatt en god dag, vært blid og grei siste dagene faktisk (stort sett), gleder seg til jul og har hatt kosedager på skolen.

Og vi begynner bli ferdig med juleforberedelser- skjønne ingenting, burde jo stresse nå? Alltid vært stressa før denne tida på året! Men synes det bare er kos for tida, til og med begynt å få julestemning…muligens av snøen som kom denne uka?

Ha ei fin førjulstid videre!

Koselig kveld på Julemarkedet

Idag dro DeeDee , Dexter og jeg ned til byen for å se på Julemarkedet de hadde satt opp på Rådhusplassen. Det var fantastisk kosleig, kom virkelig i julestemning av å gå å rusle der nede i snøen, med ballettdansende nissejenter og gavmilde nisser som vandrer rundt mellom bodene der de solgte alt fra fotballdrakter, sunn sjokolade til 1300 kr kg til slankespray(?!).

Dexter og DeeDee fant seg tova ulluer, så jeg kom hjem med en blånissegutt og ei rødnissejente. Jammen traff vi naboer der nede også, og hadde oss en tur på kafe.

Var det med sukkeret da, Dexter skal jo ikke ha det egentlig….men innimellom er det liksom ingen vei utenom. Han blir sulten han og, så da tar jeg en alvorsprat først- om han kalrer kontrollere seg etterpå så får han mat. Han fikk vaffel, med kun smør. Etterpå gikk vi hjem, da begynte armer og bein å fekte vilt, og DeeDee var i faresonen, spark og slag…..men vi hadde hvertfall hatt en fin kveld!

I bilen etterpå snakker vi om det, hvorfor han reagerer som han gjør når han får i seg sukker. Dexter sin forklaring er grei:

«Mamma, det er ikke min feil! Det er DeeDee som blir så grusomt irriterende hver gang jeg spiser sukker! Hun gjør det med vilje! »

Hmmmm…..kjenner meg litt igjen egentlig. Hender med jevne mellomrom alle andre blir grusomt irriterende…………..

Se, stjerner!

Dexter har alltid vært interressert i faktabøker, og tidlig lærte han seg navnene på alle planetene i solsystemet. Men han visste ikke de dannet bilder på himmelen, før jeg viste han et kart. Han ble helt fascinert.

Når vi er ute om kvelden og det er stjerneklart, blir han bare stående og se og se. Ha har lært seg Karlsvogna og peiker alltid ut den først, det er vel den jeg kan så har lært den til han!

«Mamma, mener du virkelig at jeg har levd i hele 7 år – OG SÅ HAR DU IKKE VIST MEG DET DER FØR??» spør han, sjokkert over at jeg har holdt tilbake opplysninger…….nå vil han bli «stjernekartleser».

Jaja, gutten min, tror vel det er et par ting til her i verden du ennå har å lære……………;-P

Dexter tar et nytt steg

I dag hadde Dexter en dårlig dag på skolen. Han hadde krangla med en annen gutt, en som han egentlig er veldig god kompis med og ofte besøker, men i dag hadde det skjedd noe. De hadde blitt uenige i lek, og begge er like sta. Så måtte læreren gå mellom, Dexter hadde låst seg inne på do, men situasjonen hadde roet seg. Da jeg kommer for å hente han forteller læreren meg om episoden- og at om han er litt ute av seg så er det nok dette som gjør det. Dexter likte ikke det. Han hater at vi prater om sånt, så han gikk og gjemte seg igjen, men tilslutt fikk jeg lokka han med meg.

Da han var slett ikke blid, morsk rett og slett, men rolig og sa ingenting, går til bilen med bøyd hode og dystert blikk.

I det samme vi skal gå kommer læreren også syklende på vei hjem. Da hvisker Dexter «mamma, kan du spørre henne om hun vil komme og se på meg på søndag når jeg skal opptre på trampettshowet?»

ÅÅÅÅ! Så klart spør jeg! tenk, han ville det- altså, denne læreren er jo den som hele tiden må ta alle fightene med han i løpet av dagen, og han har sagt veldig mye lite fint om henne og alt han kunne tenkt seg å gjort- utrolig kreative fantasier jeg overhode ikke har tenkt å ta opp her. . Men nå viser det seg altså at hun har nådd inn til han- og ikke bare det- han har LYST TIL at hun skal se hvor FLINK  han er blitt på trampett!! ….han som har hatt så store komplekser siden han ennå ikke klarer gjøre det som tenåringene, og trenerne viser går an å gjøre om man trener noen år. Jeg trodde han var lei nå, vært en liten kamp 2 siste treningene nå for å lokke ham med på trampetten.  Så dette var herlig å høre. Læreren fikk en liten tåre i øyekroken hun og, endelig hadde hun oppnådd den tilliten hun så iherdig har prøvd å oppnå- helt siden første dag i første klasse.

Og, min sønn klarer å uttrykke at han setter pris på henne. Dette var et nytt steg i riktig retning!

Det var en rolig blid gutt som satt i bilen hjem, og en mamma med en liten klump i halsen som nok en gang takket de høye makter eller hva en skal kalle det for de herlige menneskene som er en del av hverdagen vår!!

Juleverksted!

Idag har vi hatt juleverksted hjemme og laget pepperkakehus, etterpå gikk vi ned på skolen der det også var juleverksted i dag. her ser dere litt av produksjonen:

Tenk, klarte lage dette uten å bruke hvitt sukker! Så nå ble Dexter glad, og gleder seg allerede til romjula da han skal få lov å knuse det.

Nisser, engler og snømenn

Skal lage flere sånne, morsomme og enkle å lage

lyst å lage flere av disse også, var litt komplisert med hatten og nesa som ikke ville sitte, hehe

Rektor – en hyllest!!

Jeg hører mye om andre foreldre til barn med adferdsproblemer som veldig lett kommer i konflikt med andre ansvarspersoner i barnas liv, da tenker jeg først og fremst på skolen.

Noen mener nemlig det er foreldrenes skyld at barna er «umulige» og dette fører aldri til noen god dialog mellom partene, det sier seg sjøl!  Selvsagt kan det hende de har rett i det noen ganger, og et barn uten diagnose får ikke alltid så mye sympati når de framstår som rampete, usosiale, frekke og av og til voldelige. For jeg vet enkelte får det inntrykket av min sønn dersom de treffer han på sitt verste. Heldigvis har det gått seg til det meste, og mye av æren for det vil jeg legge på de som han har og har hatt rundt seg til daglig. Vi har virkelig vært kjempeheldige! Læreren var spent etter første informasjonsmøte- før overgangen fra barnehagen- men sier nå at han jo slett ikke var så ille som hun fikk inntrykk av da.

Og så har skolen en rektor- en fantastisk rektor. Han er en lavmælt, rolig type, smiler hver gang du ser han- men allikevel er han en person som alle som en respekterer og liker. Han trenger ikke heve stemmen for å bli hørt.

Han er ofte lærervikar, for som han sier- først på den måten kan han bli kjent med elevene sine. Det synes jeg er en flott ting å si, og ingen selvfølge. Det er faktisk ikke alle rektorer som tenker slik!

Han har tatt seg spesielt av min sønn, for det har vært episoder der Dexter rett og slett krever å få være aleine- lyder og mennesker blir for mye for han. Da er det godt å få komme inn på rektor sitt kontor.

På tross av det så er det ikke stas å MÅTTE gå til rektor på grunn av man har brutt skolereglene! Heldigvis…

Så rektor er et unikum. Han tar seg også ofte av Dexter i SFO tida, er det noe praktisk arbeid som ungene har mulighet for å delta i, så henter han Dexter og gjerne et barn til- da føler de seg utrolig verdsatt! Det skal så lite til.

I går var det juletrelysene som måtte sjekkes før de ble hengt opp, en annen gang var det bord som skulle flyttes, osv. Enkle oppgaver- men sånne oppgaver gjør at min sønn trives på skolen, og får ansvarsfølelse for at alt skal fungere.

Tenk om alle rektorer hadde vært sånn!

Derfor var det jeg ville lage en liten hyllest til rektor.

Menneskeklok- er det det man kaller det? Egentlig minner han mest om han på bildet under her- som personlighet vel å merke!