Husmødre rødsstrømper hulemenn og slikt


Jeg ble for litt siden kalt husmor, og reaksjonen min fikk meg til å tenke litt.

Hvorfor føler jeg ordet husmor er så negativt lada? Altså, jeg beundrer jo husmødre! Eller,  hva er egentlig en husmor? Jeg er mor, og bor i et hus, er jeg husmor da?

Eller skal en ha som eneste oppgave å pleie mann og barn , er det det som er definisjonen? Sånn Anna Anka? Som jeg skulle ønske det fantes haugevis av.

Ja tenk, det synes jeg! Det mener jeg helt ærlig. For faktisk finnes det noen fossiler – la oss kalle det det- eller hulemenn da- som fortsatt mener kvinnfolk skulle vært som de var på 50-tallet.

Sånn her: http://www.koweb.no/?id=2

På den tiden var romantikk  noe man opplevde før man ble gift, og ikke noe man forventet i ekteskapet. Ektemannen skulle være snill, grei med husholdningspengene, og en god far for barna. Samtidig følte flere av husmødrene  oppdrageransvar overfor mannen: hun kunne mase om at han måtte kle seg riktig, ikke gå med hendene i lommen, ikke spise maten sin på den og den måten, osv. hahaha, jeg kan ikke annet enn å synes det er vittig….

Stakkars menn, ble de aldri voksne?Kom an, Anna Anka, få med deg flere og fjern denne typen fra kjøttmarkedet, please!

Jeg kjenner noen medsøstre som ofret karriere og egne behov til side da de fikk barn, og ble hjemme til barna var store nok til å passe seg sjøl. All ære til dem for det. Så klart, ingenting er vel bedre for ungene enn å alltid komme hjem til ferdig middag, som alltid har tid til å bake hver helg, som stryker klærne og henger dem opp,  og lufter bikkja osv osv.

Men jeg klarer ikke finne meningen med livet på den måten. Jeg har prøvd. Jeg har unger og hadde permisjon da de var små, og akkurat det ville jeg aldri vært foruten. Men når disse selvoppofrende sjelene som ikke har vært i yrkeslivet på mange år begynner å diskutere ÅSSEN KLESTØRKEN ER FOR TIDA  eller hva de mangler i TUPPERWARE – da har jeg baare lyst til å si iiiiiiiiik!

Jeg klarer ikke sånn! Leser de ikke aviser, kan de ikke bruke fritida på å lese ei bok eller se nyheter? Neida, allle er slett ikke sånn. Noen har faktisk ganske interessante hobbyer, går på kurs, trener og er aktive i lokalmiljøet. Men når jeg blir kalt Husmor sjøl tenker jeg hårruller, klestørk, stoppe sokker, sladre med naboen (hater sladder) , diskutere hvilke vaskefiller som er best -

- og shopping!! De er dyre i drift denne rasen. Men fortjener jo en påskjønnelse for at de ofrer pensjonspoeng, selvutvikling og et sosialt liv utenfor den nærmeste krets.

Er det jeg som er gæern? Jeg som ikke har røde strømper engang.

Liker å ha det reint og ryddig, så jo så klart jeg gjør husarbeid. Men synes ikke det er kvinnfolkarbeid å sørge for at det er sånn! Jeg stryker ikke klær før jeg trenger dem. Jeg gidder ikke ommøblere for å ommøblere. Vinduene kunne nok blitt vasket oftere. Og ungene må rydde rommene sine sjøl, basta! Faktisk gjør de det (av og til).  For jo, det må jo gjøres, men hadde slett ikke hatt noe imot å hatt vaskehjelp, skammer meg ikke for å si det engang.

Har jeg studiedager på skolen, går jeg helst ned på skolen å jobber. For litt tendenser har jeg, klarer ikke sitte å se på støv og gjøre lekser. Fysj. Og liker å lage mat, men er vel ingen husmor for det?! Eller?

Men grøsser om jeg ser et åpent dolokk. Så litt tendenser har jeg vel….men mannfolk forstår  meg ikke! Svarer bare  «Tror åpne dolokk er årsak t alle verdensproblemer egentligt. Tegn på at du har det godt, eller e kjempeirritabel hvis du lar deg affisere av sånne baggateller (kan væra manisk o da). Nå tror jeg at jeg skal hiva alle nyvaska sokkene mine usortert oppi skoffa, går d greit?»

Faders dolokk. Beklager, lemper ikke på det kravet der asså.

«Husmor!»

Venninna mi var fly forbanna. –”Hva mener du?” ”kalle meg husmor liksom- føler meg såååååååååå nedverdiga!”

Å så kom hele historien. At hun hadde truffet en mann- perfekt syntes hun- og siden hun nå hadde  kommet seg ut av  et årelangt platonisk forhold gjorde ikke hun noe stort nummer av å late som hun måtte overtales til å fullbyrde dette nye «forholdet».

Nå, i ettertid hadde hun fått vite at han hadde hatt et veddemål gående om hvor lang tid det ville ta å få lurt henne til å miste dyden- og at dette var en sport han hadde bedrevet i flere år.

Barnslig tenkte hun, hallo, hvem lurte hvem? Hun ble hvertfall ikke lurt til noe hun ikke hadde tenkt- ”men jeg skal fader ikke ha det på meg at jeg er ei j. HUSMOR!!!”

Er det virkelig blitt sånn? Er husmor blitt et skjellsord? Og finnes det fremdeles fossiler som tror at voksne kvinner ser det som en skam- og ”mister dyd?” ( lenge siden jeg har lest det utrykket der) om de har naturlige behov? At han vedda om det- tenk det bare fnøys hun av…

Ikke enkelt, dette singellivet visst….

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: