Kattene våre

Jeg har ikke presentert kattene våre. Synes egentlig det er litt pinlig å ha hele 3 stykk, men nå ble det engang sånn….

Vi har alltid hatt dyr, jeg har hatt hele livet egentlig. Hund, katt, kanin, eller fugl. Så i sommer da den eneste katten vi hadde ble borte, lovte jeg ungene at vi skulle få en ny. De klarte overtale meg til å få 2, er jo ikke så mye ekstra arbeid med en katt til! Blir mindre krangling tenkte jeg, så greit det…. Så endte vi opp med 3 stk, de vi skulle hente kattene hos hadde fått 2 kull- 9 kattunger!- alle forskjellige. Og så falt vi pladask for hver vår. Vel, en katt ekstra er jo ikke så mye tenkte jeg. Men synes egentlig det er litt pinlig å ha så mange…..

Her er gjengen:

øverst: Kattrina Ballerina Kjeks, midten Terje Beck, nederst Bell Mariell Karamell Propell


Dee Dee får leke mor og barn med de 2 jentepusene

«Selv om du har veldig liten hjerne- så er du min beste venn!» sier Dexter. Terje er hans katt (eller Mos kalles han visst nå)

Agent Mos og agent Hårball på utforskingsoppdrag. Agent Slikk ligger i bakgrunnen og følger med. Ja, de har mange navn disse dyra…..Dexter og Dee Dee ga dem agentnavn og ler seg skakke av rampestrekene deres. Hrmf, taklampa mi….

Om kvelden når de skal legge seg hender det ofte kattene går og legger seg først og varmer opp senga for dem. Og ja, de får lov til det.

Noen har bemerket at «hvorfor har du dyr, når det er allergi i familien?» Vel, ingen av mine unger har allergi mot dyr. Og jeg tror at man får mindre allergi av å vokse opp med dyr. Dessuten mener jeg det bygger opp ungenes ansvarsfølelse, evne til empati samt kan være til trøst om de har en lei dag. Katten er alltid vennen deres selv om de har krangla med vennene sine, og det er vitenskapelig bevist at det er avstressende å ha kjæledyr. Så det kommer nok alltid, så sant jeg har mulighet, til å være et eller annet kjæledyr i mitt hjem. Aller mest har jeg lyst på hund, må bare få en litt annen livssituasjon- er jo litt mer krevende med hund enn med katt.